Når skal vi slutte å tro at uførhet er noe som synes utenpå?

I forrige uke beskrev Adrian Jektvik (26) fra Tønsberg hvordan han får tilsnakk fordi han han parkerer Teslaen sin på handikapparkering, og til og med har fått bot for misbruk av handikapkort, til tross for at han har handikapkort med rette. Han har en ryggmargskade og er avhengig av rullestol.

I en eldre artikkel fra 2015, kunne vi lese om Johannes Kvalsvik (61) fra Larvik, som ble spurt om uførebevis til stross for at han hadde amputert et ben. Han hadde ikke med seg uførebeviset, og måtte følgelig betale full pris på sin billett med NSB.

det er en forventning i samfunnet vårt at uførhet synes utenpå.

Hva har disse to sakene med hverandre å gjøre?
Jo, de viser begge to at det er en forventning i samfunnet vårt at uførhet synes utenpå.

Hvorfor er folk opprørt over at en mann med et synlig handikap ikke automatisk blir trodd på at han er ufør, når han ikke kan fremvise beviset man er pålagt å fremvise, på at han faktisk er arbeidsufør? Og hvorfor blir det sådd tvil om en som tilsynelatende tjener godt, og følgelig er i arbeid og ikke på trygd, faktisk er handikappet?

Kan det være at det er fordi det er en oppfatning i samfunnet at uførhet – og da snakker vi om ervervsmessig uførhet – altså om man er i stand til å utføre lønnet arbeid – er det samme som handikap?

La oss se litt på begrepene

Handikap:
en ulempe for en gitt person som følge av organsvikt eller funksjonssvikt som begrenser eller hindrer oppfyllelsen av en rolle som er normal for den personen det gjelder (avhengig av kjønn, alder og sosiale og kulturelle faktorer).

Uførhet: er en tilstand av nedsatt arbeids- eller ervervsevne som følge av sykdom, ulykke eller medfødt skade.

Ervervsmessig og yrkesmessig uførhet angir uførheten i forhold til arbeidslivet. Disse begrepene har noe varierende innhold i ulike sammenhenger. Yrkesmessig uførhet knytter seg gjerne til evnen å utføre det aktuelle arbeidet (som ved sykmelding), mens ervervsmessig uførhet vurderes i forhold til ethvert høvelig arbeid.

Ved vurdering av uføretrygd i folketrygden og andre offentlige og private pensjonsordninger, og utbetaling av uførekapital i livsforsikring legges den ervervsmessige uførhet til grunn.

(kilde:  Store norske eksikon)

Med andre ord kan handikap føre til at du har krav på uføretrygd, om ditt handikap gjør deg ute av stand til å forsørge deg selv gjennom inntektsbringende arbeid, men det trenger ikke å bety det. Om du til tross for dit handikap fortsatt er i stand til å utføre inntektsgivende arbeid, ja da regnes du ikke som ufør i den betydningen som har med uføretrygd å gjøre.

Det er tydelig at Johannes Kvalsviks manglende bein  gjør ham yrkesmessig ufør når det gjelder det yrket han hadde da han ble syk og måtte amputere beinet. Men det er ingen ting ved et amputert bein som tilsier at han ikke kan ha en annen jobb der han sitter ved en kontorpult hele dagen. Det er mange mennesker som mangler et bein, men som samtidig kan stå i full jobb. Når han allikevel har blitt tilkjent uføretrygd, så er det på bakgrunn av at NAV har vurdert at alle faktorer som spiller inn (tidligere arbeid, når ulykken skjedde, mannens alder, andre evner, mulighet til å finne ny jobb i hans alder med hans kompetanse og handikap, mulighet for å komme ut i jobb etter eventuell omskolering og så videre…) sannsynliggjør at han aldri kan komme tilbake i inntektsgivende arbeid, og følgelig er han ervervsmessig ufør, og har derfor krav på honnørbillett. Men kun om han kan fremvise beviset!

Adrian Jektvik derimot – har til tross for hans handikap – evnen til å utføre lønnet arbeid og dermed forsørge seg selv, og er derfor ikke ervervsmessig ufør, til tross for at han har et handikap som gir ham rett til å parkere på handikapparkering. Og han har krav på å bli trodd på at han har et handikap, når han tross alt kan fremvise beviset (og rullestolen), til tross for at han ikke er ufør.

Når skal vi slutte å tro at uførhet er noe som synes utenpå?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *